Bønn (Salath) og Opprop (Azan)

Bønnen, altså kalt salath som muslimer utfører fem ganger er sentrum for Islamsk tilbedelse. Etter rituell vask (wudu), som er en fysisk forberedelse der visse deler av kroppen vaskes, for eksempel ansikt, armer og føtter; startes så bønnen. Bønn inkluderer visse sura med Koranavlesninger på arabisk; det opprinnelige språket i Koranen. Hver periode i en bønn kalles en raka’ah og et annet antall raka’ah utføres i hver bønn.

Bønnen, en pause av det daglige arbeidet; involverer hjernen, kropp, sinn og sjel og inkluderer en i handling av erindring og overgivelse. Borte fra hverdagens bekymringer, tilbyr bønnen noen få minutter med hvile, og legger mening og fred til våre andre aktiviteter. I bønn med menigheten står muslimer side om side, skulder til skulder, noe som symboliserer likestilling av alle troende.

Bønnetid (waqt) beregnes i henhold til solens bevegelse: For eksempel begynner tiden for middagsbønnen når solen nettopp har passert sin zenith av hvor vi er. Derfor varierer bønnetiden i henhold til sesongen og regionen i verden der vi er. Dermed er det ikke et eneste øyeblikk uten bønn hvor som helst i verden. For å minne folk om bønnetider, blir azan resitert på arabisk og annonsert fra toppen av en minaret. Denne oppgaven er oppfylt av en utroper (muezzin) valgt på grunn av hans gode moral og gode leseferdigheter. Den første muezzin var Bilal, en etiopisk farget muslim kjent for sin vakre stemme.