Moskéen (Masjid)

Moskéen er et rent sted å tilbe i sin enkleste form. Moskéer rundt om i verden har tatt et bredt spekter av arkitektoniske former som gjenspeiler lokal kultur. Av denne grunn ser vi individuelle paviljonger i Kina, svært sofistikerte gårdsplasser i India, store kupler i Tyrkia og til og med glass- og stålkonstruksjoner i USA. Når du går inn i en moské, blir du påvirket av disse stedene for den arkitektoniske strukturen, kalligrafi dekorasjonene, ofte basert på arabisk skriving, lokalenes lysstyrke og bredde, hvor muslimer har samlet seg i århundrer for å be, eller å gi ulike religiøse tjenester. 

Fredagsbønn, som er valgfritt for kvinner; er obligatorisk for menn, og den skal holdes i moskeen og er en ukentlig bønn med menigheten. Det inkluderer en preken (Khutbah) gitt av imamen som adresserer sosiale problemer og driver muslimer til et dydig liv. For eksempel, på slutten av hver preken, resiterer imamen følgende fra Koranen: ‘’Allah påbyr absolutt rettferd og godhet, og gavmildhet mot familie. Han forbyr det skjendige og forkastelige, og voldsferd. Han formaner dere, så dere må vise ettertanke.’’ (Koranen, 16/90) 

I Islam er det ikke nødvendig å være inne i en moské for å be, fordi Gud ikke er begrenset til en bygning. Muhammad sa også: “Hele jordkloden er gitt dere som en masjid.” Den tradisjonelle moskéen består av en minaret hvor oppropet til bønnen blir resitert, og et kuppelformet byggverk der menigheten samles under. Det er ingen alter, det er bare et tomt rom for å be sammen, og ofte er det en nisje skåret inn i veggen (mihrab) som viser retning av Kaaba/Mekka i forbindelse med bønnen.