Koranen er den hellige boken til muslimene. Muslimer tror på at hele Koranen kommer gjennom åpenbaringen. Hvert ord i Koranen ble sendt av Allah (Den Høyeste, Den Høyaktverdige) til Muhammad (Guds fred og velsignelse være med han) på arabisk med erkeengelen Gabriel i 23 år i det 7. århundre. Koranens åpenbarelse startet da profeten var 40 år gammel. Koranen består av omtrent 600 sider, 114 suraer og 6236 vers. Sura er av forskjellige lengder, den lengste er 286 og den korteste er 3 vers.

Siden Profeten ikke var en lese- og skrivekyndig person, ble hver ny åpenbaring lært utenat, memorert lidenskapelig av følgesvennene og nedtegnet (av de skrivekyndige). Da Profeten gikk bort, ble åpenbaringen ferdig (Koranen fullført), og den var da fullstendig memorert av mange mennesker. Innen to år etter Profetens død samlet den første kalifen Abu Bakr alle nedtegnede ord av Koranens vers og fikk den samlet under et bind (Mushaf), og i den tredje kalifen Osmans tid ble det lagd flere kopier basert på denne Mushaf og distribuert til land der hvor muslimene levde. Noen av disse tidlige manuskriptene er bevart og kan fremdeles sees på museer i dag. Dette bekrefter Koranens ekthet; teksten har blitt bevart så nøye at den kjente teksten er en og samme den dag idag (i arabisk).

Ordet “Kor’an” betyr “å lese”. De første versene som ble sendt til Profeten sier: «Les i Skaperherrens navn!» (Koranen, 96/1). Mens tidligere skrifter vanligvis ble skrevet og overført av fremtredende prester og skriftlærde lenge etter at grunnleggeren av religionen døde; ble denne åpenbaringen en slik ordre til Mohammed, som ikke var en lese- og skrivekyndig person -som de fleste den gang-; markerte begynnelsen på en ny æra innen kommunikasjon, utdanning og utvikling. Faktisk tror muslimer på den intakte formen av de hellige skrifter som de er nedfelt i Koranen og at Toraen ble sendt til Moses, Salmen sendt til David og Bibelen (Evangeliet) sendt til Jesus. Koranen nevner også de enkelte sidene som ble sendt til Abraham. 

Som kjent så var hekseri populært på Moses tid, så hans største mirakel var å beseire Egypternes beste trollmenn. På Jesu tid var dyktige leger kjent; derfor var Jesus’ mirakel å kurere uhelbredelige sykdommer. Datidens Arabere som levde i samme århundre som Muhammad, var kjent for sin talekunst og praktfulle poesi. Derfor var Muhammads største mirakel Koranen, der araberne ikke kunne produsere tilsvarende dikt og taler, til tross for at de ble utfordret mange ganger i Koranen:

«Si: Hvis alle mennesker og alle djinn (usynlige skapninger med viljestyrke i likhet med menneske som er underlagt Skaperens bud) skulle prøve å lage noe som er lik denne Koranen, ville de sannelig aldri klare det, selv om de hjelper hverandre.» (Koranen, 17/88)

Koranen er æret av muslimer som den siste hellige åpenbaring. Helt siden Koranen ble åpenbart blir versene kjærlig resitert, husket og praktisert av muslimer hos alle nasjoner. Det muslimer resiterer under bønn er versene i Koranen. Dennes vakre beretninger og poetiske beskrivelser er inspirerende, oppfriskende og drukner troende i tårer den dag idag.

I løpet av de siste fjorten århundrene har muslimer fra hele verden skrevet koranversene i forskjellige vakre linjer, inspirert for det meste fra de Ottomanske tyrkerne som har produsert og perfeksjonert seg i kalligrafi. De vakreste eksemplene på kalligrafi ble laget i Istanbul. Og et ordtak ble så kjent og fant sin ordlyd i folkemunne slik: “Koranen ble åpenbart i Mekka, lest i Egypt og skrevet i Istanbul”.

I tillegg til sin litterære og poetiske skjønnhet inneholder Koranen mange vers som nøyaktig beskriver naturfenomener i forskjellige felt som astronomi, geologi og embryologi. Forskere anser utsagnene i Koranen uforklarlig pålitelige for en bok til å være fra det 7. århundre. Derfor er det naturlig at konflikten mellom tro og fornuft, religion og vitenskap som dukket opp i Europa i middelalderen, aldri dukket opp i islam. Koranen oppfordrer folk til kontinuerlig å tenke og bruke intelligensen gitt til menneske, i de forskjellige versene. Selv om Koranen ikke er en vitenskapelig bok fører de mange Koranversene som understreker naturens mirakler eller gir eksempler fra historien; folk til å tenke over Skaperens mektighet.

Muslimer mener at Koranen er en evig-levende åpenbaring som appellerer til menneskeheten i ethvert århundre, som holder seg like oppdatert til tross for tidens gang. Siden Koranen er en spesiell melding sendt fra Skaperen til menneskeheten, er den en utmerket veileder for alle som er interessert i formålet med livet og meningen med ens egen eksistens. I Sura al-Fatiha, som blir beskrevet som essensen av Koranen, heter det slik: 

“ All lovprising er for Allah, Herre over alle universene. Den Barmhjertige, den Nåderike. Herre over dommens dag. (O Allah!) Deg alene tilber vi, og Deg alene ber vi om hjelp. Vis oss Den rette vei, Veien til de Du har velsignet, som ikke har påkalt seg Din vrede og ikke er på villspor.”

Koranens hovedbudskap er å oppfordre folk til å vende tilbake til kilden i all eksistens, altså til sin Skaper og tjene ham med et rent hjerte, holde seg unna avgudsdyrkelse og overtro. Koranen avviser tanken om at mennesker har privilegier på grunn av deres etniske opprinnelse, stilling i samfunnet, rase eller farge eller at de kan oppnå frelse ved det. Åndelig frelse kan bare oppnås gjennom inderlig intensjon om å forlate synder og ikke gjenta de samme feilene i fremtiden. Det er ingen geistlige i islam, imamen er bare en person som har religiøs kunnskap og veileder bønnene i menigheten; den enkelte må bekjenne sine synder direkte til Skaperen.

Koranen er en veileder for hele menneskeheten. Den er ikke bare en åpenbaring til noen; til et bestemt sted eller til en tidsepoke, men til hele menneskeheten i sin tid, nu og til de neste generasjoner. Den gir eksempler fra nasjonenes historie, legger frem de grunnleggende verdiene for tro og moral. Den vil ikke at folk skal tro blindt, men henvender seg til de som er bevisste på Allah og “… de som bruker sin forstand” (Koranen, 30/24). Det befaler menneskene å tenke om seg selv og vesener; om land og fjell; skyer og himmel; solen, månen og planetene i bane; på vekslingen mellom dagen og natten. Den oppfordrer oss til å tenke på livene våre. Den befaler oss å tenke på frøene vi sår i bakken, vannet vi drikker, maten vi spiser og de mange evige tegnene som finnes i universet. Kunnskap og fornuft blir vektlagt som en vei til tro og fromhet i hele Koranen. Koranen befaler: 

“Av Allahs tjenere er det kun de med kunnskap som frykter Ham. Sannelig er Allah den Allmektige, den Tilgivende.” (Koranen, 35/28)

Koranen befaler generelt alle folk og menneskene å oppføre seg pent og forbyr dårlig oppførsel, og dermed viser folk den rette vei. Den gir også svar på grunnleggende eksistensielle spørsmål som det hinsidige og meningen med livet i jorden. Den gir mennesker det generelle rammeverket for væremåte, miljø, samfunn og all annen skapelse.