Hvem er Muhammad?

I 571 e.Kr. ble et barn født til en adelig familie via den profetiske avstamningen til Ismael, sønn av Abraham, i Mekka på den arabiske halvøya. Hans navn var Muhammad, “den lovprisede.” Han var foreldreløs i tidlig alder; derav forsto han situasjonen til foreldreløse barn og priviligerte. Muhammad vokste til å bli en ung mann med en enestående karakter. Gud den allmektige beskyttet ham mot ondene fra den arabiske livsstilen i uvitenhetens tid (Jahiliyya) som å drikke alkohol, utukt, tyveri etc. Folk betrodde sine verdisaker til ham. Han var kjent som al-Amin, den pålitelige. Allerede før Islam, var Muhammad interessert i problemene i sitt samfunn og søkte å etablere dyd i samfunnet. For eksempel slik som forebygging av urettferdigheter mot utenlandske handelsmenn.

Profetien

I en alder av 40 år mottok han sin første åpenbaring fra Allah i løpet av den niende måneden av månekalenderen, Ramadan, levert av erkeengelen Gabriel. Den første meldingen som ble avslørt for ham var: “Les i Herrens navn, som skapte deg!” Den aller første budskapet om Islam var, altså den livsstilen som Muhammad ble sendt for å lære, ble åpenbart for ham å vektlegge, anskaffe og formidling av kunnskap helt fra starten.

I løpet av en periode på tjuetre år fortsatte han å motta åpenbaringer. Dette budskapet ble som ble kalt “Koranen” av Allah, og er adressert til hele menneskeheten og har et grunnleggende budskap: Tro på enheten til Allah, Skaperen; Hans engler; Hans budbringere (profeter); Hans hellige bøker; Dommedagen; og Hans guddommelige dekret over hele Hans skapelse.

I de første tretten årene av profetien hans, inviterte han folk til å forlate avgudsdyrkelse, og til å tro på én Gud. Den første troende var profetens kone, Khadijah, som blir respektert som “mor” til muslimer. Dessverre, da han leverte denne meldingen, så Mekkanerne ham som en fare for deres livsstil og avgudsdyrkelse. Da han etterlyste de svakes rettigheter, trakk han de sterkes vrede og sinne mot seg. Han sto ved de fattige og undertryktes side.

For å overtale ham til å forlate budskapet sitt, ble alle slags ordninger som bestikkelse, tortur og forvisning brukt. Til tross for alle disse overgrepene, forlot ingen av hans tilhengere Islam. I år 622 e.Kr. mottok Muhammad en befaling fra Gud om å migrere til Medina, en by nord for Mekka. Denne hendelsen var så viktig at den islamske kalenderen begynner med denne migrasjonen (hijrah). I Medina ble muslimer et sammensveiset samfunn. Flere mennesker fra alle religioner, stammer og raser, omfavnet Islam. Mennesker fra alle deler av samfunnet ble påvirket av profetens enestående karakter og nåde.

Ti år etter hijrah, vendte profeten Muhammad tilbake til Mekka med en hær på 10.000 mann under streng ordre om at ikke noe blod skulle spilles, og at ingen hevn skulle tas. Han red respektfullt inn i Mekka på sin kamels rygg. Hodet hans nesten hvilte på nakken til kamelen av ydmykhet. Da han kom inn i byen, fortalte han innbyggerne: “Jeg sier dere hva profeten Josef sa til sine brødre:” I dag blir dere ikke vanæret. Måtte Allah tilgi dere. Dere er fri.’’

Året etter, under pilegrimsreisen holdt han en avskjedspreken der han sa:

”Vi har lagt veiene til uvitenhet bak oss nå. Vi må oppheve alle bånd med rente. Det skal være rettferdighet, og ingen skal bli undertrykt. Alle menn er like uansett svart eller hvitt, rik eller fattig, arabisk eller ikke-arabisk. Det som skiller oss fra hverandre er (religiøs) fromhet. Hedenskapens tid er over for evig ...”

Rett etter denne preken ble følgende vers åpenbart for ham:  “… I dag har Jeg fullbrakt deres religion... og fullbyrdet Min nåde mot dere, og valgte Islam som religion for dere...” (Koranen, 5: 3).  (Koranen, 5:3)

Profeten Muhammad døde i år 632 og ble gravlagt i Medina, Saudi-Arabia.